Alt du trenger å vite om bergvarme
Hva er bergvarme?
Som navnet tilsier, er bergvarme et system for oppvarming av boliger ved å utnytte grunnvarme fra berg eller fjell. En bergvarmepumpe henter enten opp solvarmen som er lagret i jorden, eller varme fra områder mellom tektoniske plater, hvor vulkansk aktivitet kan forekomme nærmere jordoverflaten. I slike områder blir både jorden og underjordiske vannkilder oppvarmet helt naturlig. På denne måten kan man dra nytte av naturens kilder og installere en bergvarmepumpe, også kalt en væske-til-vann-varmepumpe.
Under 6 meter er den uforstyrrede grunntemperaturen jevn med gjennomsnittlig årstemperatur i luften. I Oslo er denne gjennomsnittlige årstemperaturen omtrent 6°C. Dette betyr at uavhengig av årstid vil temperaturen i grunnen på dette dypet være konstant og reflektere det årlige gjennomsnittet av lufttemperaturen i området. Bergvarme krever derfor en dybde på ca. 6 meter.
Selv om grunnen bare holder 6°C, kan bergvarmepumpen effektivt øke denne temperaturen til et nivå som er tilstrekkelig for oppvarming av huset, vanligvis mellom 30-50°C for gulvvarme og opp til 65°C for radiatorer. Bergvarmepumper er svært effektive og kan levere flere ganger mer varmeenergi enn den elektriske energien de bruker, noe som gjør dem til en energieffektiv løsning for oppvarming.
Dette er fordeler og ulemper med bergvarme
Bergvarme, installert som bergvarmepumpe, jordvarmepumpe eller sjøvarmepumpe, har sine unike fordeler og ulemper. Nedenfor finner du en oversikt over de generelle fordelene og ulempene ved bergvarme:
Fordeler med bergvarme
- Konstant og pålitelig: Bergvarmeanlegg gir en stabil energikilde uavhengig av værforhold, noe som sikrer pålitelig oppvarming hele året.
- Energieffektiv: Geotermiske systemer er svært effektive og kan levere betydelig mer energi enn de bruker.
- CO2-nøytral: Når systemet er installert, produserer det minimalt med karbondioksidutslipp, noe som bidrar til å redusere karbonavtrykket.
- Enova-støtte: Det er mulig å få økonomisk støtte fra Enova for å installere bergvarmepumper, noe som kan redusere de initiale kostnadene.
- Ingen støybelastning: Systemene er svært stille sammenlignet med andre oppvarmingsløsninger som luft-til-luft varmepumper.
- Lang levetid: En bergvarmepumpe har typisk en levetid på rundt 20 år, noe som gjør det til en langsiktig investering.
- Lavt vedlikehold: Geotermiske systemer krever minimalt med vedlikehold sammenlignet med andre oppvarmingsmetoder.
Ulemper med bergvarme
- Høye oppstartskostnader: Installering av et bergvarmeanlegg krever betydelige investeringer, spesielt på grunn av kostnadene for boring og installasjon.
- Kan være utfordrende å vedlikeholde: Selv om systemet generelt krever lite vedlikehold, kan det være komplisert og dyrt å reparere hvis det oppstår problemer. Dette skyldes ofte kompleksiteten i det underjordiske rørsystemet og pumpen.
Hva er dampsperre og hvor legger man det?
Dampsperre er en type plastfolie som forhindrer at varmluft fra innsiden av boligen trekker ut gjennom veggene. Uten dampsperre kan det oppstå kondensasjon (en prosess der damp blir omdannet til væske), inn i veggene, som kan potensielt føre til muggdannelse, råte og vannskader på boligens bærende konstruksjoner. Dampsperre på bad legges i tillegg til våtromsmembran som beskytter mot flytende vann, mens dampsperre beskytter mot vann i dampform. På yttervegger legger man også vindsperre og fuktsperre for å isolere veggene mot regn og vind.
Hva er forskjell mellom jordvarme og bergvarme?
Forskjellen mellom jordvarme og bergvarme ligger hovedsakelig i hvor varmen hentes fra, og hvilke tekniske løsninger som brukes for å utnytte denne varmen. Her er en sammenligning av de to systemene:
Jordvarme
Kilde: Jordvarme utnytter varmen som er lagret i de øvre lagene av jorden, vanligvis i dybder på 1-2 meter.
System: Et horisontalt rørsystem legges ned i grunnen over et stort areal. Disse rørene sirkulerer en varmeoverføringsvæske (ofte en blanding av vann og frostvæske) som henter opp varmen fra jorden.
Installasjon:
- Krever et stort tilgjengelig areal, siden rørene må legges ut horisontalt.
- Installasjonen er enklere og billigere enn for bergvarme fordi det ikke er nødvendig med dype boringer.
Temperatur: Temperaturen i de øvre jordlagene kan variere med sesongene, men ligger vanligvis mellom 4-10°C avhengig av geografisk plassering.
Bruksområder: Egner seg best for boliger med store utearealer.
Bergvarme
Kilde: Bergvarme utnytter varmen fra dypere jordlag eller fra selve berggrunnen, vanligvis fra dybder på 50-200 meter eller mer.
System: Vertikale brønner bores dypt ned i berggrunnen. Et rørsystem installeres i brønnene og sirkulerer en varmeoverføringsvæske som henter opp varmen fra de dype lagene.
Installasjon:
- Krever mindre areal fordi brønnene bores vertikalt.
- Installasjonen er dyrere og mer kompleks på grunn av behovet for dype boringer.
Temperatur: Temperaturen i berggrunnen er mer stabil og ligger vanligvis rundt gjennomsnittlig årstemperatur, for eksempel rundt 6°C i Oslo, men kan være høyere nær vulkanske områder eller varme kilder.
Bruksområder: Egner seg for boliger og bygninger på mindre tomter eller i urbane områder hvor det ikke er tilgjengelig plass for horisontale rørsystemer.
Oppsummering
Jordvarme:
- Mindre kostbar installasjon.
- Krever stort tilgjengelig utomhus-areal.
- Temperaturer kan variere med årstidene.
Bergvarme:
- Større initial investering.
- Krever mindre areal på overflaten.
- Stabil og konstant varmekilde uavhengig av årstidene.
- Høyere effektivitet og potensielt bedre avkastning over tid.
Ofte stilte spørsmål om bergvarmeanlegg
Hvorfor er bergvarme lurt?
Bergvarmeanlegg er et smart valg av flere grunner, både økonomiske og miljømessige. Her er noen av de viktigste fordelene:
1. Energieffektivitet
Bergvarmepumper er svært effektive og kan levere flere ganger mer varmeenergi enn den elektriske energien de bruker. Dette gir høyere energieffektivitet sammenlignet med tradisjonelle oppvarmingssystemer, noe som resulterer i lavere energikostnader.
2. Kostnadsbesparelser
Selv om den initiale investeringen i en bergvarmepumpe kan være høy, gir systemet betydelige besparelser på lang sikt. Reduserte oppvarmingskostnader kan gjøre at investeringen betaler seg selv i løpet av noen få år.
3. Miljøvennlig
Bergvarme er en fornybar energikilde som bidrar til å redusere klimagassutslipp. Ved å bruke naturlig lagret varme fra jorden, reduserer man behovet for fossile brensler og bidrar til en mer bærekraftig energibruk.
4. Stabil varmekilde
Grunntemperaturen under jordoverflaten er stabil gjennom hele året, uavhengig av værforhold. Dette sikrer pålitelig og konstant varmeleveranse til hjemmet ditt.
5. Allsidighet
Bergvarmepumper kan brukes til både oppvarming og kjøling. Om sommeren kan systemet reverseres for å gi kjøling ved å overføre varme fra huset tilbake til bakken.
6. Lite vedlikehold
Bergvarmesystemer har få bevegelige deler og krever generelt lite vedlikehold sammenlignet med andre oppvarmingssystemer. Dette fører til lavere vedlikeholdskostnader og færre problemer over tid.
7. Økt verdi på eiendommen
Å installere et energieffektivt og miljøvennlig oppvarmingssystem som en bergvarmepumpe kan øke verdien på eiendommen din. Potensielle kjøpere vil ofte se på slike løsninger som en positiv investering.
8. Lang levetid
Bergvarmepumper har lang levetid, vanligvis mellom 20-25 år for selve pumpen, og enda lengre for jordsløyfen, som kan vare i 50 år eller mer.
Disse fordelene gjør bergvarmepumper til en attraktiv løsning for både privatpersoner og bedrifter som ønsker en effektiv, økonomisk og miljøvennlig oppvarmingsløsning.
Hvem er bergvarmepumpe egnet for?
- De med nok uteplass: Man behøver tilstrekkelig med uteplass på eiendomen for å bore etter vann eller jordvarme. Det er også mulig å installere bergvarmepumpe i dybden - dette er en dyrere løsning, men krever mindre areal.
- De som planlegger økonomien langsiktig: Bergvarmepumper koster mye å installere, men man kan spare på de årlige oppvarmingskostnadene over tid.
- De som ønsker en miljøvennlig løsning: Jordvarme utnytter jordens naturlige varme, så det har en lav CO2-utslipp sammenlignet med andre oppvarmingsløsninger.
Hva er forskjellen på luft-til-vann varmepumpe, luft-til-luft varmepumper og jordvarme (Geotermiske) varmepumper?
Luft-til-vann varmepumpe bruker uteluften til å produsere varmt vann, som deretter sender videre til vannbårne varmesystemer som gulvvarme eller radiatorsystemer.
Luft-til-luft varmepumpe henter varme fra uteluften og overfører den direkte til luften inne i boligen.
Jordvarme (Geotermiske) varmepumper, også kalt væske-til-vann varmepumper, utnytter den stabile temperaturen under jordoverflaten for å hente varme.
Vi har skrevet en utdypet artikkel om de forskjellige typer varmepumper. Ta en titt her: Hva koster en varmepumpe, og hva er fordelene med det sammenlignet med vedfyring?
Kan jeg montere en bergvarmepumpe selv?
Nei, kun fagpersonell med f-gass sertifisering kan installere bergvarmepumper.
Kan jeg søke om Enova støtte for en bergvarmepumpe?
Ja, man kan søke om 10 000 i Enovastøtte for installasjon av en væske-til-vann varmepumpe.
Kan jeg bore etter vann selv?
I følge plan- og bygningsloven er det ikke søknadspliktig å bore etter vann, men dersom man borer etter vann for å legge inn vann inn i et bygg, så kreves det at man søker tillatelse fra kommunen.
