Mikroplast i drikkevann
Hva er "greia" med mikroplast?
De siste årene har det oppstått en større oppmerksomhet rundt plast, (spesielt mikroplast) rundt oss da det ble funnet plast i dyrenes mager (obs! sterke bilder i den lenkede artikkelen), mikroplast menneskers hjerner og morkaker. Det virker som at mikroplast kan til og med være en årsak til DNA-skade, hjerteslag og i noen tilfeller død! Det er ikke rart at mikroplast er blitt ett stort tema da!
Men, dette er ikke noe medisinsk tidsskrift og vi er ingen leger - her holder vi fokuset på mikroplast og vann. Lurer du på hvor mye mikroplast får vi i oss gjennom drikkevannet vårt? Finner det en måte å teste vannet hjemme? Og hvordan kan du selv fjerne mikroplast fra drikkevannet ditt? Les videre for å få svar på disse spørsmålene!
Hvor mye mikroplast er det i norsk drikkevann?
Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har heldigvis for oss utført noen analyser og funnet ut av at det er noe mikroplast i norsk drikkevann, men heldigvis ikke "mye". Hva betyr dette?
I forskningsprosjektet var det totalt 24 vannverk i studien. 20 av dem brukte overflatevann, og 4 brukte grunnvann. Ved hvert vannverk ble det tatt vannprøver fra tre steder: råvannet, det rensevannet og vannet ute på ledningsnettet. Grunnen til dette er å få kartlagt en stor variasjon av vannkilder rundt omkring i landet.
Forskeren fant ut det ble påvist svært lave verdier mikroplast i drikkevannet. Det vil si under 4,1 partikler mikroplast per liter. Til sammenligning med f.eks. forskere fra Danmark testet drikkevannet i København og fant ut at det var i gjennomsnittet 18 partikler mikroplast per liter der. Lenke til forskningsartikkelen
Hvordan teste drikkevannet for mikroplast?
Å teste drikkevann for plast er faktisk ikke så enkelt og krever masse spesialutstyr. Hovedutfordringen er å skille mikroplast fra andre små partikler i vannet – som sand, plantefibre og mineralske partikler.
Den enkleste metoden er å filtrere vannet og deretter undersøke med mikroskop hva som ble igjen. Her er utfordringen å skille mikroplast fra andre partikler.
Man kan også ta kontakt med et laboratorium som kan undersøke vannet profesjonelt med FTIR-spektroskopi (Fourier Transform Infrared). Det finnes selskaper som driver med slikt, som f.eks. BEVAR. Prøven må i slikt tilfelle samles i en glassflaske, ikke plast!
Det er dessverre lite mulig å teste drikkevannet for mikroplast på egen hånd.
3 metoder som fjerner mikroplast fra drikkevannet
- Reversert osmose: Hjemme kan du kjøpe et reversert osmose-anlegg som monteres under kjøkkenvasken. Det filtrerer vannet ditt grundig og fjerner nesten alle urenheter fra drikkevannet– fra salter og tungmetaller til bakterier og mikroplast. Systemet trenger strøm eller vanntrykk for å fungere, og det produserer litt ekstra avløpsvann i prosessen. Fordelen er at du får veldig rent drikkevann rett hjemmefra. Ulempen er at anlegget fjerner også nyttige mineraler, så mange velger å legge til en remineralisering-fase. De fleste anlegget koster mellom 2000 og 6000 kroner, og krever jevnlig filterbytte for å fungere optimalt.
- Keramiske filte: Keramiske filtre har svært fine porer (ned mot 0,1 µm) og kan fange de fleste mikroplastpartikler. Disse brukes ofte i bordmonterte filtreringsanlegg og er relativt enkle å vedlikeholde.
- Drop plastkopper, engangskopper og vannflasker i plast! Den enkleste måten å unngå plast i drikkevannet på er å ikke drikke vann fra plastbeholdere. Så gå gjennom skapet og kvitt deg med vannflasker i plast, kopper og andre plastbeholdere som drikkevannet kommer i kontakt med. Med mindre du kjøper inn et reversert osmose-anlegg eller et keramisk filter, er det ikke så enkelt å ha kontroll over mikroplast fra vannkilder og vannrør. Da må man ta kontrollen der det er mulig.
